torsdag 29. desember 2011

Tom

Nå virkelig hater jeg livet. Jeg har ikke mer å si. Bare at livet er grusomt og det hadde vært fint om det snart tok slutt. Liksom, hva er faktisk meningen med livet? For meg virker selve livet meningsløst akkurat nå. Så ja, jeg er ganske emo for tiden og jeg har mest lyst til å ligge i forsterstilling og gråte under juletreet. Eller som jeg så sjarmerende skreiv til heidi: jeg har mest lyst til å kutte over håndleddende og blø ut på badegulvet. Men det er jo bare meg.

Ellers er jeg helt tom innvendig. Bokstavlig talt også, for jeg spiser nesten ingen ting lenger heller.Drikker bare alkohol. Men det er jo sånn det skal være. Alkohol før mat, right?

Okei, dette var kanskje tidenes mest deprimerende innlegg. Men det er sånn jeg er for tiden, så det får dere bare holde ut.

Fortsatt gledelig jul til dere alle.

- Vilde

mandag 19. desember 2011

Juleferie?

Da var alle tilbake i den gode, gamle byen vår, K-Town som vi på artig vis pleier å kalle den. Og som dere helt sikkert har fått med dere, så er jeg tilbake bak kassa på vågsbygd libris. Good old libris, for å si det pent. Og joda, jeg har bare jobbet to dager, derav den ene va en søndag, og i dag begynner jeg ikke før seks. Dere tenker helt sikkert at da er jeg jo supeheldig, skal bare jobbe et par korte timer, men neida! Senteret har bestemt seg for å holde åpent til tolv i natt, altså til klokken slår 00:00. Og gjett hvem som er så heldig å få jobbe da. Jeg tror dere skjønner tegninga...

Skal si keg gleder meg, for det er schæmpegøy å jobbe så sent, siden det e så sinnsykt mye folk og sånn. Tror ikke det kommer til å være ett menneske innom etter elleve, og hvis det er det så skal jeg hvertfall blogge om det. Hun andre som skal jobbe sent, hun går ti hun, så i to timer skal jeg være for meg selv, tidenes loner. Hurra.

Jeg har mer flaks også jeg. For jeg skal også få lov å jobbe til ni på torsdag, og heeele dagen på julaften:) Jaaa!!! Gleder meg til jul, for å si det sånn, julestemningen kommer smygende og tar meg snart bakfra...

Ååå, mammas R-knapp er skikkelig teit! Vil ikke fungere ordentlig! Suuur!

Men i morra skal jeg endelig få treffe Line! Nå må det være nesten to måneder siden jeg så henne sist. Flinke kjæresten. Men ja, da skal jeg gjøre det koselig, om så jeg må holde henne fast med makt. For hvis det ikke blir noe på meg da, så blir jeg sannsynligvis immun mot sexytime. Neida, jeg bare tuller, er da ikke Heidi heller.

Og nå, over til innleggets æresgjest, Tonje, som har eksamen i morra. Vi må alle tenkte positive tanker å sende henne, for det har hun sannsynligvis bruk for. Men dette vil gå kjempefint, for tonje er superflink! Og så kommer hun hjem i morra også, og det skal bli fint, for Tonje er en sånn person som sprer glede rundt seg hvorhenn hun går, uten å være ekkel. Vi gleder oss til du kommer hjem Tonje, og med "vi" mener jeg selvfølgelig meg selv og alle mine personligheter.

God jul, hilsen Vilde.

fredag 16. desember 2011

Angst sa du?

Angst har jeg hatt i 2 uker nå. Dette fører til lite søvn, noe som igjen fører til at jeg er helt død på slutten av en arbeidsuke med flere 10 timersvakter :)) Dette fører også til at jeg blir ekstremt sliten i morgen, når jeg vet at du skal opp om 4 timer. Aah, glede !!! ( IRONI, DID YOU GET IT? ) Men ikke nok med det, jeg skal bare jobbe fra 7-5 i morgen, det er jo perfekt når jeg har sovnet kl. 3 hver kveld i 2 uker. Derfor kan jeg med god samvittighet si at livet mitt er perfekt akkurat nå, ingenting kan gjøre det bedre enn det er nå.

Mens jeg snakker om angst og slike ting, så er det bare nå 10 dager til jeg reiser ut i den store verden helt alene ( + et følge da sææfff). Har jeg begynt på pakke? NEI! Har jeg begynt å vaske klær ? NEI! Har jeg nok lommepenger til turen? NEI! Har jeg angst for å reise ? JA!!!!!!!!! Jeg blir faktisk litt uggen bare av å snakke om det akkurat nå. Har flere ganger denne siste uka hatt vanskeligheter med å puste fordi angsten har tatt over, men jeg lever jo nå så no biggie peepz!

Ellers har jeg mye angst over generelle ting her i livet som også gjør at jeg mister pusten litt. Idag i byen måtte jeg fokusere på å puste siden alle menneskene skremte meg noe inni helvette. Det var så mange av dem, og jeg følte de skulle flokke seg rundt meg og spise meg levende. true story. Smart som jeg er fant jeg en løsning vettu. Vil dere høre? Det eneste jeg gjorde var å tenke stygge tanker om dem, da tør de ikke å angripe :) ( så ser jeg slemt på dem som ser på meg selvfølgelig) ...

Du tenker sikkert nå hvordan jeg skal klare meg i et Land som Kina, siden jeg får angst over store mengder med mennesker. Det trenger du ikke å tenke på, siden det er det vi har alkohol til. Det er ingenting som ikke kan løses med alkohol. Igjen, true story. Derfor skal jeg denne helga ( etter helvettedagen på jobb) koble meg helt ut fra denne verden, ved å gjemme meg på hytta i 2 dager! Men jeg har med det jeg trenger for å overleve.

- 2 liter rødvin

- musikk

- snus

- boka mi

- (kanskje knekkebrød hvis jeg gidder å ta meg råd til det!)

Ellers må dere alle ha en fortreffelig helg :))


LOL, se dette bilde her Heidi.

Den følelsen...

... når du våkner opp i dusjen, midt på natta, av at vannet har blitt iskaldt. Så går det opp for deg at du er hjemme, men ikke aner hvordan det skjedde. Jaja, jeg ble i hvert fall ikke drept da jeg mest sannsynlig tusla rundt i Oslo sentrum alene i går kveld. Det var jammen meg godt, da blir det jul i år igjen. Åh, glede! (det var ironi, ikke alltid like lett å fremme gjennom internettet).

Men tingen er den at jeg faktisk ikke var veldig full i går. Trodde jeg da, før jeg våknet opp i sittende fosterstilling på det myke flisegulvet. Med dundrende fylleangst allerede da, så gjett hvordan den var da jeg våkna igjen i senga klokka 8 da! Så jeg stod opp, drakk så mye vann at jeg trodde jeg skulle dø. Tok to av hver av alle vitaminene vi har i huset (det er mange!!) i håp om at det av en eller annen merkelig grunn skulle hjelpe, og selvfølgelig et par tre paracet. Sikkert litt lurt. Spesielt med tanke på at jeg svelgte de ned med julebrus. Jeg dusjet igjen, denne gangen i våken tilstand! Så vasket jeg hele leiligheten godt, støvsugde, vaska en haug med klær, alt dette også i håp om at fylleangst og hodepine skulle bli borte. Det skjedde ikke.

Nå skal jeg lage middag og se julefilm, heeeeelt alene, fordi Vilde har, som dere vet, dratt fra meg! Og i tillegg er hun FERDIG MED JULEGAVENE!? Jeg har kjøpt tre. Men dere, i morgen kommer pappa heelt fra Kristiansand for å hente meg hjem. Nå er det ferie for alle penga! Lol, nei, jeg skal lese pensum i ferien. Kooos!

- Juleklemmer og nuss og sånn fra Heidi.

O´ jul med din glede

Heizann zveizann! Nå er eksamensstresset endelig over, så nå kan jeg begynne å blogge igjen, til stor jubel for norges befolkning!

Og så har jeg kommet heim, til K-town! Det er lenge siden det. Har ikke vært hjemme på over en måned, så å komme hjem til gode, gamle trakter. Den jeg hadde savnet nesten aller mest, var min bittelille hund Luna. Synd hun ikke savna meg like mye, menmen, sånn kan det gå!

Over til noe gøy. Og dere vil sannsynligvis hate meg nå, for jeg er ferdig med alle julegavene. Oh yeah, dere leste rett, ferdig med julegavene! :D Wooop! Det er så deilig! Så på mandag blir det pakkedag før jeg skal jobbe til klokka tolv på kvelden, glede seg...

Til dere som er interessert i mitt kjærlighetsliv: jeg er fremdeles i et forhold. Til dere som ikke er interessert i mitt kjærlighetsliv: fuck you.

Så, helt til slutt vil jeg sende en liten hilsen til min venninne Tonje som ikke skal ha eksamen før den 20. og trenger litt motivasjon. Du er flink Tonje, dette klarer du! Stå på:D Jeg har troa på deg! Eller, som jeg lliker å si det: I BELIEVE IN A THING CALLED LOVE, JUST LISTEN TO THE RYTHM OG MY HEART!!! (Jeg sier herved fra meg alt ansvar for skrivefeil i denne tteksten)

Vennlig hilsen Vilde:)

tirsdag 6. desember 2011

Jauda, åneida, så sånn er det

Ja, vi har sånn halvveis eksamenspause på bloggen, ikke at noen har merket det, men allikevel.

For ca. 44 minutter siden så jeg ut vindet og trodde det regnet. Så gikk jeg ut og oppdaget at det faktisk sluddet!! Jeg ble skikkelig glad, så jeg gikk ut og bare stod der i noen minutter for å late som det var julaften i Kristiansand. Beste opplevelsen på lenge.

Over til noe annet: etter å ha tilbrakt flerfoldige timer på biblioteket på skolen i dag, skulle jeg handle middag. Jeg ringte Vilde for å høre hva hun ville ha, men hun tok ikke telefonen. Jeg følte ikke veldig for å gå gjennom den lange og vanskelige prosessen for å velge mat blant alle de tusen forskjellige varene butikken har, så jeg kjøpte Kaptein-kjeks, fordi jeg visste at også Vilde ville blitt fornøyd med dette valget. Så gikk jeg heller på polet for å kjøpe rødvin. Jeg ser nå, etter et par glass, på dette valget som helt genialt.

Og forresten, når jeg faktisk gjennomfører det tiltaket det er å opprettholde legger uten pels, foretrekker jeg å gjøre dette uten å skjære av meg deler av huden på tommelen. Jeg fikk i dag oppleve at det ikke er så lett. Til og med FØR jeg åpnet vinflaska.

(Nå er det faktisk helt hvitt ute (!), og jeg har en liten trang til å gå ut å legge meg ned. Kommer nok til å gjennomføre denne ideen om ikke sååå lenge).

EDIT:
Nå har jeg lagt meg i snøen, den var blautere enn det jeg hadde regnet med. Tror jeg må skifte pysj før jeg legger meg.
Det ser mer ut som et ond smilefjes enn en snøengel, jeg vet. Jaja.

- Heidi

fredag 25. november 2011

Radio og Phit droid

Jeg har et tips til dere. Ikke hør på radio mens dere tar på mascara. Du vet aldri hvilken sang som kommer på, og plutselig ut av det blå bestemmer radioen seg for å være ond, og begynner å spille for eksempel, helt hypotetisk selvfølgelig, Someone like you av Adele. Da kan du ende opp med å stå med skjelvende hånd og munnen på vidt gap, mens du for harde livet prøver å maskere vippene dine uten å begynne og grine mer enn du allerede gjør. Det kan igjen ende opp med at du blir seende ut som en panda, og må vaske vekk sminken for så å begynne på nytt. Dette er, som sagt, selvfølgelig en helt hypotetisk situasjon, og skjedde ikke meg i dag.

Og ettersom livet har en dårlig vane med å gå videre hver dag, noe jeg selvsagt ikke klarer å føle med på, er det mye jeg heller burde gjort enn å høre på radio og sminke meg. Og også å blogge forsåvidt... Nå er det snart eksamen, og derfor leser jeg kjempe mye hver dag. Jeg tenker i hvert fall på at jeg burde lese, så det telles jo som noe håper jeg. Jeg ser heller på tv og spiller Phit droid. Nå er jeg snart ferdig med alle de 935 levlene i level pack 1, og Vilde tar meg allikevel snart igjen. Hun lastet det ned for under to uker siden. Til og med på tross av mine anbefalinger om å la være. Kun på trass ser jeg for meg. Men uansett, det er godt å ha en likesinned person i disse frustrerte tider. Hun forstår meg når jeg blir superirritert og vil kaste mobilen i veggen. Og i tillegg har vi i hvert fall ikke skapt vår egen interne Phit droid-humor som gjør at vi ler så mye at vi nesten tisser på oss. Noe som igjen minner meg på noe annet. Statistikken på bloggen er kjempegøy! I hvert fall når resten av livet mangler glede.

Tapere. Jeg elsker når bloggen vår blir offer for rar fetish-sex.
(Igjen, bloggdesign osv. er ikke min ting. Trykk på bildet så vokser det!)

Og utenom at Phit droid i all hovedsak har blitt livet mitt, så har jeg overraskende nok tid til litt annet også. Blant annet å hate folk. Jeg tror jeg har en over gjennomsnittlig lyst til å drepe diverse mennesker. Eller i hvert fall hater jeg mange. I går for eksempel så ble vi kjent med noen på bussen på vei hjem fra byen. Som de fleste av leserne vet, så har jeg til vane å konsumere litt for mye alkohol, så skylder mine dårlige sosiale antenner på dette. Men denne gangen sovnet jeg faktisk i senga mi! Uansett, de på bussen var freaks, mer enn det vi er, og det sier mye. Så jeg følte det nødvendig å dele mine innerste tanker om hvor gjerne jeg ville stikke han ene med en kniv. Jeg tror at han trodde jeg tulla. Hah. Jeg vet at å hate er et sterkt ord, men noen ganger er det det eneste som strekker til. Nesten. Jeg kan ikke lenger telle på hendene mine de menneskene jeg kunne tenke meg å se forsvinne fra jordens overflate akkurat nå, og ser egentlig ikke på dette som noe problem. Andre gjør kanskje det, så mitt nyttårsforsett i år er å ikke være så slem. Jeg begynner selvsagt ikke enda.

onsdag 16. november 2011

Koselig!

Det er så kaldt ute! Drittnovember. Kan det ikke bare bli mars snart? Så slipper vi både jula og de to verste snømånedene. Det hadde vært noe det!

I går da jeg gikk av t-banen, dekket et lag med speilblank is hele plattformen. Jeg tuslet ut av den varme vognen med mitt morragretne tryne, og ante fred og ingen fare. Det var før jeg plutselig ble hundre prosent sikker på at jeg kom til å falle ned i t-bane-sporet og dø da jeg merket hvor griseglatt det var. Men så gjorde jeg ikke det, og jeg tenkte bare "faen!" mens jeg vagget videre bortover den livsfarlige veien, som en pingvin med brukket hale (har de hale?). Fin historie, ikke sant?

I går betalte jeg bussjåføren med enkroninger, 44 stykker, bare på trass fordi jeg selv hadde latt busskortet mitt gå ut. I går fikk vi stipend/lån, så jeg bestemte meg for å lete etter julegaver. Jeg endte opp med å bruke over tusen kroner på meg selv. I dag glinset trappa utenfor døra vår, som om den ville late som om den var Edward Cullen. Så jeg trampet ekstra hardt på den da jeg gikk ut. I dag sa jeg nei til å støtte Røde kors, samme hvor mange fine ting drittpersonen argumenterte med at de gjorde. Han kunne ha truet med å drepe meg, og jeg hadde ikke sagt ja. JEG HAR IKKE PENGER. Bare til meg selv. Ser dere hvor godt menneske jeg er? Lurer på når karma kommer for å ta meg. Åjaa, stemmer det, det har allerede skjedd. Drittliv.

Jeg slenger med en liten liste over hvordan noen tilfeldigvis snubler inn på bloggen vår (vi kan nemlig se refererende nettsted og trafikkilder!):

- 12 stykker har kommet inn på bloggen fordi de søkte på ordet "gulrot" i en eller annen søkemotor. Sikkert Google, det er best.
- 4 stykker har søkt på ordet "huleboer"
- ... nå kommer det som jeg synes er gøy: 3 stykker har funnet bloggen vår fordi de søkte på "huleboer + sex". Hvorfor!? Nå kommer vi tilbake til det store spørsmålet: Hvordan er det mulig at folk er så dumme!??
- Andre søkefraser er for eksempel "jaaa jeg bite neglene" og "maur på gulvet"
It's a wonderful world.

Heidi :)))

lørdag 12. november 2011

Bruises

I dag skal vi ikke ut. Helt serr. For vi var ute i går nemlig. Det ble ikke helt vellykket kan man si, eller hva Heidur?

Men ja, vi var hos ei venninne som bor på Ås. Det er ikke veldig mye liv på Ås, stedet består hovedsaklig av jorder og skog, men det finnes utrolig nok et universitet der, og der det finnes skoler, finnes det studenter. Der det finnes studenter finnes det også som regel både fester og - ikke minst - ALKOHOOOOL!!!

Når det er sagt, så må jeg kanskje også nevne det at vi tre, Heidi, Tonje (hun som bor på Ås) og meg selv var ganske deprimerte denne dagen, og ønsket helst å drukne våre sorger i bunnen av en flaske. For å gjøre en lang historie kort, det var ikke lurt. Vi ble ganske fulle hele gjengen, og én av oss endte kvelden sovende i do. True story. Vel hjemme i hybelen til Tonje, sovnet vedkommende også i dusjen, og på en kjøkkenstol før vi til slutt klarte å få slengt oss i seng. Jeg personlig drømte diverse grusomme drømmer om kviser OPPÅ KVISER i ansiktet, og våkna opp med dyp angst.

Nå har jeg mista all lyst til å leve, derfor blir dette innlegget så utrolig dårlig. Beklager. Men jeg har en kjæreste som har blitt syk, og av den grunn ikke kunne komme til meg i går. Dette resulterer alltid i depresjon. Derav alkoholmengden. Og også den stigende lysten til å smelle hodet knallhardt i blandebatteriet... Merkelig det der.

Heidi, søt som hun er, har vist meg den fineste sangen i hele verden, alt jeg vil gjøre er å høre på denne sangen hver dag, hele tiden. Ingenting annet. Bare hør:

Lana del Rey - Video Games

Nydelig.

Jeg hørte en annen sang på spotify i dag, Bruises av Chairlift, som minner meg om en hysterisk morsom hendelse. Ei venninne av meg var veldig forelsket i en gutt under russetiden. Russetiden er en viktig faktor i historien, man er ikke alltid ved sine fulle fem i russetida (man er som regel bare full), og det var ikke Cris heller, for å si det sånn! Hun skulle nemlig prøve å imponere denne gutten med å stå på hendene. Og mens hun kastet seg framover for å vise hvor tøff hun var, tenkte hun at nei, det er jo ikke noe vits i å stå på hendene, ANSIKTET er mye tøffere! Så hun trakk inn hendene i siste sekund, og faceplanta grasiøst i asfalten. Jeg lover dere gutten ble imponert, ingenting er mer imponerende enn åpne sår i trynet og blod rennende ned på klærne.

I tried to do handstands for you
I tried to do headstands for you
Everytime I fell on you, yeah everytime I fell
I tried to do handstands for you
But everytime I fell for you I'm permanently black and blue, permanently blue for you

-Vilde

torsdag 10. november 2011

Derfor.

Jeg skal ikke snakke for Vilde, men grunnen til at jeg ikke blogger så utrolig iherdig som jeg gjorde før (haha!) er enkel. Jeg har ikke noe liv. Jeg har forstått at det i lengden ikke er så interessant for dere å få vite hvor mange timer jeg bruker hver dag på å ligge i fosterstilling og gråte. Ingenting meningsfullt verken kommer inn eller går ut av hodet mitt om dagen. Slik som for eksempel i går da Vilde og jeg gikk hjem fra butikken så fant vi ut, etter en lang diskusjon, at å ta livet av seg selv ved å bevisst dunke hodet hardt nok i blandebatteriet på dusjen ville vært vanskelig. Spesielt med vår selvkontroll. Oooog, jeg drømte om vannkokere natt til i dag. Helt sant. En skikkelig lang drøm om vannkokere.

I løpet av uka har jeg også funnet ut at rugbrød med smør og gulost, med klementin ved siden av, gir meg mer glede enn jeg har kjent på lenge. Jeg tror jeg offisielt går under begrepet "taper" nå. Men hvis dere absolutt vil vite det, så har jeg jogget og sånn hver dag denne uka. Det er stort for meg. I denne anledning fant jeg også ut at jeg fryser veldig dersom jeg jogger i tynn treningstights på kvelden etter å ha fjerner pelsen. Ja, alle sammen, jeg brukte faktisk hele ti minutter på å gjøre med selv mindre ekkel. Anbefales ikke!

Det er kanskje like så greit for oss alle at jeg bare holder meg borte fra bloggen.

Jeg skulle ønske jeg var en maur.

tirsdag 1. november 2011

Om syndrom, overraskelser og å være fattig

Jeg blir tvunget av Heidi til å blogge. Akkurat nå. For dere skjønner, jeg var dum nok til å logge inn for å sjekke statistikken (som forresten var begredelig, skjerp dere peepz!), og Heidi bare:" Skal du blogge???" Og jeg bare:"Ehm, nei?" Og hun bare: "Joooo, du MÅÅÅ!!!" Så derfor er jeg her. Og derfor blir dette innlegget så dårlig.

Jeg eier ikke selvdisiplin. Ikke nå lenger. Den har tydeligvis flyttet. Før, da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde jeg selvdisiplin i hauger. Jeg var bare så flink! Gjorde lekser hver eneste dag, og fikk kjempegode karakterer. Det er det slutt på nå, gitt. Nå tenker jeg som Dagfinn Lyngbø, ka e vitsen. Men, kjære dere, det stopper ikke der. For som dere kanskje har lagt merke til, det florerer av angst i denne boligen. Jeg har en teori om at Heidis og min angst parrer og formerer seg, slik at angsten bare gror og gror. For jeg har nå såpass mye angst, at jeg ikke en gang klarer å tenke på skolearbeidet. Det gjør fysisk vondt inni meg å tenkte på det, og hele kroppen slutter å fungere. Jeg ramler sammen i en klump, en sammenklemt ball, hardpressa fosterstilling, og slik ligger jeg. Heidi har også denne lidelsen. Sannsynligvis er det en udiagnosert sykdom, eller kanskje et syndrom, Heidi og jeg har til felles. Hvis det ikke har noe navn, kan vi navngi det da?

Også hør dette da. Fikk meldin av Line tidligere i dag. Hun skreiv at vi kan møtes litt før hun skal hjem til K-Town på fredag, og det gleder jeg meg selvsagt veldig mye til. Men så kommer hun her og sier hun har en overraskelse til meg!? Jeg bare "what??" Jeg hater overraskelser... Jeg trenger tid på å forberede meg på hva jeg skal føle, sånne ting kan jeg ikke ta helt på sparket. Jeg er så stappfull av følelser for tida at jeg helt sikkert kan gi fullstendig feil respons. Jeg kan for eksempel helt sikkert begynne å gråte! Hvis det er noe fint hun skal si eller gi meg, passer det seg vel ikke å begynne å gråte?? Men det kan ikke jeg noe for, for jeg vet ikke hva som skjer! Omg, dette er grusomt...

Over til noe annet. Jeg måtte kjøpe ny foundation, øyekrem og mer tørrshampo i dag. Å bruke ikke-esisterende penger til å kjøpe ting med, er ingen god idé. Jeg har nå kanskje 500kr på konto. Og dette skal vare til 15.november. Jeg tror vi alle ser hvordan dette vil ende.

Nå er jeg tom. Snakkes.

-Vilde

mandag 31. oktober 2011

Verdens undergang

(Advarsel: Dette innlegget gir ingen mening, med mindre du er inni hodet mitt)

Noen ganger tenker jeg på hva som er galt med mennesker. Eller who am I kidding. Jeg tenker ALLTID på det. Vet du hva, i går så viste Vilde meg at det finnes tannkrem med baconsmak. Hvorfor? Bare sånn at stinkende, feite folk skal stinke litt mindre, fordi de faktisk gidder å pusse tennene?

Hvis du også googler bacon toothpaste, får du opp dette. En beskrivelse av hvorfor det ikke er mulig å pusse tennene med et ordenlig stykke bacon. Godt de endelig advarte meg, nå må jeg jo nesten slutte med det. (Jeg så forresten selv også at dette bildet ble veldig lite. Men hvor dum er du?! Det går an å trykke på det for at det skal bli større.)

Mennesker er så dumme. Det er mye jeg hater, og det meste er selvfølgelig menneskeskapt, altså et produkt av det flotte menneskesinnet. Derfor er det naturlig at det blir menneskeheten størstedelen av hatet mitt går ut over. Her synes jeg altså det er nødvendig å gre alle under en kam, fordi det passer seg. Selvfølgelig har alle regler unntak, og unntak er nettopp det de få menneskene jeg liker er. Jeg pleier å stole på førsteinntrykket mitt når det kommer til nye mennesker fordi jeg sjeldent gidder å ta meg bryet med å prøve å bli kjent med folk. Nye venner og sånt er overvurdert.

På vår fantastiske verden blir det født grisemange folk hvert eneste minutt, og verden er nå befolket av over 7 milliarder idioter. Hvorfor finnes det lover for så utrolig mye rart, men fremdeles ingen lov for å hindre idioter i og formere seg? I Venezia har det for eksempel siden 1173 vært forbudt å dø. Hvem får noe bra ut av dette? INGEN! I Alaska er det strengt forbudt å spise naboen din sin baby. Lurer virkelig på hvorfor det er økende befolkningsvekst. Neeida, egentlig ikke. Det er på grunn av alle hjernedøde idioter som tenker: "Hmm. Babyer er litt søte. Jeg vil ut på byen i dag for å bli gravid. LURT!"

Jeg hater altså mennesker. I dag er det også Halloween, noe som gjør det hele bedre. Jeg sverger til høyere og lavere makter at jeg IKKE skal gå lenger enn to meter utenfor døren resten av denne dagen. Utenom hvis jeg bestemmer meg for å drastisk senke verdenspopulasjonen på en eller annen måte da. Det hadde jo vært litt gøy.

Hvorfor kan ikke alle bare sminke seg som Mette-Marit. Passer like godt til Halloween, som til hverdags. I tillegg er det også en god idé å prøve og ligne på alle andre enn deg selv.

Jeg avslutter med et sitat av Bertrand Russell: "The trouble with the world is that the stupid are cocksure and the intelligent are full of doubt."

...egentlig burde bare verden gå under. Det hadde vært noe det!

OG, forresten! I hvilket univers vil man egentlig "ta en promenad ;)" på Lysaker bro med en svenske som ikke er høyere enn en halvmeter? Serri.

- Heidi

søndag 30. oktober 2011

Dagen derpå

Nå skriver jeg et gjesteinnlegg uten at Vilde og Heidi har sagt at jeg får lov... jeg er en killer på å huske passord, YEAAAH BUDDY!!!!

Igår drakk jeg, selvom jeg er blakk. Jeg har vært ute 2 helger på rad nå, uten at det har kostet meg noe. Men igååår, da ble jeg full og det er ikke gøy på en fredelig søndag som idag. Jeg, som Vilde lærer aldri av mine feil. Hvorfor kan jeg aldri si nei til tequila ??? og hvorfor klarer jeg aldri å spise før jeg drikker det?

Ellers er jeg ganske tom, så jeg har ikke så mye å skrive. Jeg måtte bare klage litt.

Nå skal jeg bare ligge i senga i fosterstilling.

HEJDÅÅ! (og Vilde, hvorfor tar du ikke telefonen når jeg ringår dæ?) du er jo like ille som Line akkurat på det punktet...

Deres kjære E <3

lørdag 29. oktober 2011

Observante Vilde

Dette er et innlegg om ting jeg har lagt merke til i løpet av den siste uka eller til og med før det.

Jeg har lagt merke til at jeg mister ekstremt mye hår. Helt ærlig tror jeg at jeg kommer til å bli skalla innen 2012. Det kan da virkelig ikke være normalt eller mulig å miste såpass mye hår som meg, og likevel sitte igjen med noe på hodet. Hvorfor kan ikke det andre håret på kroppen min heller ramle av? Legghårene mine er supertykke, sånn tre dager etter jeg har shavet håret av, så er det allerede rundt tre-fire millimeter lange, og skarpe som barberblad. Må helt seriøst passe meg for å ikke kutte meg på dem! Og det er vel heller ikke helt normalt?

Jeg har også lagt merke til at å se Løvenes Konge, som går bittelitt saktere enn den egentlig skal, kan føre til at sangene i filmen lyder skjærende falskt og fører til mangfoldige latteranfall.

Å kjøpe mat er kjempedyrt! Og penger forsvinner fra kontoen min helt av seg selv. Jeg ser ikke sammenhengen.

Heidi er muligens mer avhengig av perfekt neglelakk enn meg, noe jeg trodde var umulig. Men Heidi er også flinkere enn meg til å skrape av lakken sin, så det kan jo hende det har noe å gjøre med at hun bytter neglelakk fire ganger i uka.

Å gjøre skolerelaterte oppgaver er helt ekstremt kjedelig, og tar utrolig lang tid å gjøre ferdig.

Kakao med krem smaker utrolig mye bedre enn kakao uten krem!

Jeg har en teit kjæreste som ikke gidder å svare meg på meldinger, noe som fører til at jeg blir stappfull av angst og vil aller helst legge meg i forsterstilling hele dagen. Line, nå svarer du meg på de hundre meldingene jeg har sendt til deg, ellers kommer jeg sannsynligvis til å få blødende magesår. Er det det du vil kanskje? Hæ? Vil du kanskje at jeg skal spy blod???

Jeg har også lagt merke til at Heidi får anfall hver gang jeg sier "nomnomnom," og dette gjør jo selvsagt at jeg får en ekstrem trang til å si dette hele tiden! Kjempegøy! Og noe Heidi og jeg har lagt merke til sammen, er at når hun har gjort også meg oppmerksom på hvor teit "nomnomnom" lyder, så hører vi det over alt! Helt sant, nomnomnom prøver å ta oss!


Seee, kommer og tar oss!

Oslo er kjempekald, kanskje enda kaldere enn Kristiansand, og det trodde jeg virkelig ikke var mulig.

Heidi er superflink til å ødelegge neglelakken sin rett etter hun har tatt den på.

At å se TV er sååå mye mer interessant enn å gjøre lekser.

Å sove i over ti timer gjør deg visst ikke mer våken, who knew?

Facebook er visst ikke så veldig spennende, men det hindrer meg visst ikke i å være der 24/7. Og jeg oppdaterer siden hvert andre minutt, siden jeg visstnok tror det har skjedd noe spennende i mellomtiden, og det har det aldri. Likevel lærer jeg aldri...

Alkohol er veldig gøy i øyeblikket, men utrolig smertefullt dagen derpå. Og du får en lyst til å krølle deg sammen på badegulvet og ligge der hele dagen. Og alkohol får i alle fall meg til å tenke "ALDRI IGJEN!" Men det bryr jeg meg ikke om neste helg.

En ting jeg har lagt merke til som gjelder meg selv, er at jeg aldri lærer av mine egne feil, tydeligvis...

Og helt til sist, jeg har merket meg det at jeg er ganske dårlig til å skrive innlegg på bloggen. Faktisk så er jeg tre ganger dårligere enn Heidi, siden hun publiserer tre ganger flere innlegg enn meg. Men jeg tar det igjen med å skrive usannsynlig kjedelig, så dere ikke blir skuffet over meg, jaaa!

tirsdag 25. oktober 2011

Pedo bear

VILDE ER TILBAKEE! Det betyr slutt på kvelder der jeg alene gror fast i sofaen, fordi stress og angst tar overhånd. Nå er Vilde her for igjen å dele denne opplevelsen med meg. Jeg hentet Vilde på busstoppet i går kveld, klokka halv elleve, og før hun i det hele tatt rakk å pakke ut, tvang jeg henne til å drikke kakao med krem og se på Grey's Anatomy sammen med meg. Eller kakao med krem er vel for oss heller krem med litt kakao.

Ja, vi fant ut at kakao ikke vil bli tatt bilde av, så vi sier vi drakk ren helligdom. Siden det ser ut som noe guddommelig. Ja.

I går kom jeg også til å tenke på alt det festlige jeg klarte å finne på i løpet av helga, der det gøyeste faktisk var da jeg spiste kinderegg. Jeg kom også på at fra lørdag morgen til mandag ettermiddag så snakket jeg ikke med noen. Jeg var stum i to og et halvt døgn! Selvsagt med unntak av litt synging for meg selv for å bryte denne stillheten med vakre toner. Men allikevel, godt jeg lever livet liksom.

Som vanlig så hadde Vilde og jeg interessante samtaler i går etter vi egentlig hadde sagt god natt. Vi kom inn på det veldig pene uttrykket "nomnomnom". En gang leste jeg en blogg der innlegget hadde overskriften "nomnomnom". Gjennom hele innlegget kan jeg vedde livet til Ulf (mongo-skjæra vår) på at overskriften ble nevnt minst 30 000 ganger til. Det var et forferdelig mareritt, men jeg klarte ikke å slutte og pine meg gjennom det. Akkurat slik som det er med ulykker, man må bare se på. Jeg for min del kniper øynene igjen hver gang jeg kjører forbi en ulykke, fordi jeg er livredd for døden. Men uansett, nomnomnom, er det bare meg, eller er dette et uttrykk det er helt normalt å se for seg at Pedo bear sier når han får lyst på nøgne små børn? Jeg har hatt min marerittopplevelse med dette ordet, og vil aller helst legge meg under en stein, kanskje til og med en lavastein, for å slippe å høre det mer. Slutt å si det!

Jeg har aldri helt skjønt Pedo bear-opplegget. Jeg bare later som så jeg virker kul.

Alexander Rybak! Han er også en person som passer til å bruke dette uttrykket. Jeg ser for meg at de gale øynene hans og det skeive smilet brenner seg inn i deg mens han sier nomnomnom, og spiller på fela si, hvis du skjønner hva jeg mener...

Etter selv å ha nevnt ordet minst fire ganger, vil jeg konkludere med å si at det blir siste gang dere hører meg si det. Tror jeg.

- Heidi

lørdag 22. oktober 2011

Lørdagskos

Jeg har i hvert fall ikke sittet inne alene på en lørdagskveld og sett lørdagsfilmen på tv3. Og det blir verre enn at det faktisk var tv3. Mr. Bean var lørdagsfilmen. Sånn går det når Vilde drar til Kristiansand hele helga. Hun kommer ikke hjem før mandag, så jeg lurer på hvilke festlige aktiviteter jeg klarer å finne på i morgen.


Jeg lagde middag i dag da! Det var noe fisketing. Panert torsk eller noe sånn, lite viktig siden jeg faktisk tok bilde av det. Jeg elsker folk som oftere tar bilde av maten sin, enn de faktisk spiser. Og i går var jeg også litt produktiv. Jeg ryddet, støvsugde og vasket hele leiligheten. Så bakte jeg boller og lagde middag. Jeg gidder ikke en gang å spørre om dette var grunn nok til å belønne meg selv med et par flasker vin. Jeg vet det var det.


Og så slo jeg meg helt løs og kjøpte kinderegg da jeg handlet i dag!! Jeg synes det var en god idé å prøve å putte et helt egg i munnen, noe jeg selvfølgelig klarte. Men det som er tingen med kinderegg, er at det er et nytt egg inni, der det ligger en leke. Who knew?! Heldigvis smakte leken like godt som sjokoladen. Jeg fikk et artig forstørrelsesglass i det ene egget, dette var en av de lekene jeg ikke spiste. Jeg gleder meg kjempe mye til å bruke det i morgen når jeg skal sminke meg.


Tidligere i dag da jeg var utenfor Oslo S oppdaget jeg en flott og interessant utstilling. Ett av bildene var av et maleri av Munch. I teksten under hadde de klart å skrive ”I mai 1930 sprang et blodkar i Munchs høyre øye (…)”. Jeg vet ikke hva dere tenker, men jeg for min del synes det er veldig imponerende at han klarte å bli angrepet av et løpende blodkar.


Hvem trenger egentlig speilreflekskamera, når man har slik en god mobil?

- Heidi

torsdag 20. oktober 2011

Mandel = plumme

Jeg har en mandel på størrelse med en plumme. Jeg trodde grunnen til at det het mandler var fordi de skulle ha tilnærmet lik størrelse som denne medium-store nøtta. Hvis dette er tilfellet, skal jeg fra nå av henvise til min egen som "plumma". Litt rart er det at den er så stor, siden jeg egentlig ikke er syk. Håper jeg må operere. Det er det gøyeste jeg vet. Jeg har egentlig aldri operert noe før, men ser for meg at det er fest! Jeg skal i hvert fall ta med meg ballonger i denne anledning. Fester skal alltid ha ballonger.

Dette er søstra mi og meg som feirer at vi har fått ballonger.

Utenom dette så har jeg overraskende nok ligget i fosterstilling i hjørnet av sofaen i hele dag også. Helt fra jeg kom hjem fra skolen cirka 11:48, til nu. Jeg har beveget meg litt da. Lagde faktisk middag! Ventet hele 3 minutter og 20 sekunder på at den skulle bli ferdig i mikroovnen. Det var det som stod på pakka. Etter den var ferdig, la jeg meg tilbake i sofaen, og spiste. Det smakte skikkelig vondt, jeg anbefaler ikke kjøttkaker i ferdigpakke.

Jeg kan ærlig innrømme at min middag ikke så slik ut. Min så mer ut som oppkast :))

Bortsett fra det så er alt fint. I hvert fall dersom fint betyr helvete. Hvorfor fortalte ingen meg at å gjøre skolearbeid skulle være så umotiverende? I hvert fall når jeg henger superlangt etter i fagene, kanskje til og med så langt etter som Tyskland gjør innen mote. Der ser det ut som om alle designerene døde under 2. verdenskrig, og dermed er den tyske befolkningen stuck med klær fra 40-50 årene. Men krig er ikke noe å tulle med folkens. Seriøst!

Igjen, jeg og søstra mi. Her leker vi deilige med tysk badedraktmote anno 2008.

Her er forresten min topp 5-liste av menn jeg ikke hadde hatt noe i mot å kose med:
1. Batman. Ikke skuespilleren, men selve karakteren. Stemmen hans er rhat!
2. Patrick Dempsey. Mest for karakteren hans i Grey's anatomy.
3. Kong Halvor. På grunn av meget fin hjemmeside, men også fordi katten hans faktisk er fin. Det er sjeldent..
4. Sivert Høyem. Han er bare veldig, veldig fin.
5. George Clooney. Det er alltid passende å referere til han i slike lister.



Shallabais! Jeg elsker dette vakre ordet som får det til å høres ut som om man tilber avføring på muslimsk vis.

- Heidi

onsdag 19. oktober 2011

Vilde klager

I dag er jeg i dårlig humør. Ingen spesiell grunn, har ikke hatt mye skole, har faktisk fått lest et par sider pensum og sett en hel haug av TV. Dette er jo til vanlig oppskriften på en super dag! Men akk, i dag har jeg bare vært sur og trist likevel. Følelsene mine er helt på bærtur i dag, begynte å gråte to ganger av at Line skrev hun savna meg på ei melding, og det ETTER jeg hadde skrevet det først. Da er det jo ganske opplagt at man får det samme tilbake, men nei da, satt i å tute med en gang jeg likså greit, siden jeg syns det er så innmari gøy å gråte. Nei, men helt helt serriøst, jeg tror kanskje kroppen min tror jeg er glad i å gråte, for i det siste har jeg gjort det sykt mye.

Heidi var på teater i dag hun, så til middag hadde jeg rett-i-koppen-tomatsuppe og en gullerot (hvis det blir en stor diskusjon ut av at jeg skriver gullerot og ikke "gulrot" som det i teorien heter, så føkk dere, jeg skriver det jeg vil på bloggen, og jeg har aldri hørt noen si "guuulrooot" høyt før i hele mitt liv).

Mett og god ble jeg. Og glad, ikke minst glad. En happy liten camper! Neida, ikke det vettu. Og nå sitter jo helt sikkert dere og bare jammen hallo, LAG DIN EGEN MAT DA, LATSABB, DU ER VEL IKKE LAM I BEGGE HENDENE HELLER?? Men da blir jeg litt sånn, vetduhva, å lage mat er faktisk det kjedeligste i hele verden, og jeg lager virkelig den maten jeg gidder, og det trenger ikke dere bry nesegrevene deres med i det hele tatt. Såh, tenker den satt jeg!

Okei, da har jeg fått litt utløp for sinnet og aggresjonen min. Men jeg har fremdeles noe å klage på. Og det er militæret. Eller drittmilitæret som jeg iker å kalle det. Fordi militæret gir ingen klare beskjeder, er jo umulig å få noe av fornuft ut av kjæresten min, og det irriterer meg grenseløst, for jeg er en slik person som liker å vite akkurat hva som skjer og utifra det legge planer. Jeg er en planlegger. Jeg trenger orden og system i gjøremålene mine. Jeg pleier til og med å planlegge hjemmelekser og husarbeid, så vet jeg hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge. Men når drittmilitæret ikke klarer å gi min kjæreste noen form for beskjeder, ødelegger dette mine planer, og min orden. Jeg trenger planene mine, ellers blir jeg sprøøøø. Syns ikke det er det spor morsomt å ikke vite om Line får perm til helga eller ikke, avhengig av om hun består en prøve eller ikke. Herregud, det ØDELEGGER MEG Å IKKE VITE!!! Og hun er ikke noe bedre selv, for hun sier jo bare jeg må reise hvis jeg ikke gidder å vente på henne. skjønner hun ingenting? Saken er jo den at jeg VIL reise hjem sammen med henne. Det er jo akkurat det jeg vil! Å reise i fem timer aleine på en buss er slettes ikke artig. Men å reise sammen med kjæresten din, det er jo kvalitetstid! Ååårh, er det rart jeg blir sinna? ER DET RART JEG BLIR GAAAAL???

Ja, jeg ser virkelig fram til helga altså. For å ikke vite er det beste jeg vet. Gleder meg til å vente i flere timer på info om Line består eller ikke, ser virkelig fram til det. FML

Vilde

mandag 17. oktober 2011

the moment when...

For å få frem det viktigste i dette innlegget skriver jeg det først så ingen glemmer det. Det må være tidenes budskapsord, som alle burde høre på og ta til seg. Her kommer det: Verden er full av jævelskap og du skal ikke stole på noen andre enn deg selv.


var ikke det fint bilde? litt sånn uskyldig men samtidig viser det hvor mye jeg hater de menneskene som går rundt på denne jorda :) hihi. Jeg skal totally få meg et sånn smykke uanZ!

Over til saken, er det flere enn meg som hater det at det ikke er mer dopapir igjen og dette finner du ut av når du har satt deg ned? Booooner, ånei mener dooowner!! Det var egentlig ikke hovedsaklig hva jeg skulle snakke om da, men det er et poeng her også. En kan til og med ikke stole på at det er nok dopapir til den neste som setter seg på doskåla. Skal du da være den større personen å finne nytt til den neste, eller tenke fuck it, de ville ikke gjort det samme til meg? Siden her i livet er det faktisk ikke mange folk som du kan stole 100 % på, ikke bare når det gjelder dopapir altså. Også ting generelt i livet, og dette er fordi alle mennesker er egoistiske kukhoder som tenker på seg selv først uansett. Hvis du måtte tatt et valg om å redde din egen kjæreste enn din venninnes kjæreste som sto foran et stup, da ville jo alle valgt sin egen kjæreste! Det triste med det er ikke det at de hadde drept kjæresten din, det triste er at det er så få som kan innrømme det. De skal være så snille og ignorante, late som de er et av Jesu lam. LOOL, hvem vil være et av hans lam? Han finnes jo ikke en gang.

Men over til noe litt koseligere igjen, jeg er alene hjemme neste helg. Da skal det bli sexytime uansett. Hvis ikke er jeg redd for at jeg skyter meg selv i hodet, og det blir mye søl for de andre ( hvertfall når de må hente nytt dopapir å tørke det opp med!!!)Derfor satser jeg på sexytime i helga, sex skal lege alle sår. TRUE DAT<3 Dette er btw bare et gjesteinnlegg fra Heidi og Vilde sin svært bitre venn. Håper dere liker det, og ikke dømmer meg slik som jeg dømmer andre mennesker i denne verden. For at dette ikke skal bli for bittert og surt avslutter jeg med en morsom tegning som min søster lagde på dataen min. ( og for å vise at jeg faktisk har et hjerte som er godt gjemt bak jævelskap og is)



ICH LIEBE HEIDI OG VILDE (dere liker jeg faktisk!!!)

fredag 14. oktober 2011

Buss :):):):):)

Offentlig transport må være den vakreste og mest komfortable oppfinnelsen by far! Tenk å få sitte i et trangt sete på en buss, der de som sitter foran deg absolutt skal legge setene så langt bakover som mulig, se på Family guy med lyden på maks, i tillegg til å ha dype samtaler som i hvert fall får meg til å hoppe til konklusjonen at de er så godt som hjernedøde sportsfreaks. Jeg gjetter fotballspillere. På andre siden av den svært brede midtgangen sitter et ekstremt sukkersøtt par, som mest sannsynlig er nygifte. Kanskje denne bussturen faktisk er bryllupsreisa deres! De har med seg selvlaget niste, men er så dumme at de har glemt å lage en hver. Da de begynte å spise tenkte jeg ikke noe mer over det. Han spiste sandwich med salami og MYE smør, mens hun så uskyldig koste seg med en salat fra en tupperware-boks. Dette fram til de byttet. BYTTET! Hun tygde videre på hans allerede halvspiste brødskive, og han gumlet salat fra samme bestikk som hun hadde slikket på. Søtt!! Noe som faktisk er enda mer sjarmerende, tro det eller ei, er at mannen i dette forholdet mest sannsynlig har pådratt seg en lungebetennelse, noe som betyr at han minst ti ganger i minuttet prøver å hoste opp lungene sine. Jeg skvetter (haha, Vilde) like mye hver gang.

Bussen er iskald og god, og i tillegg tok to av passasjerene seg friheten til å ta med seg hundene sine. Ikke at det egentlig er noe galt, i og med at jeg liker hunder godt, men nå lukter hele bussen blaut hund. Dette er for så vidt litt vanskelig å forstå, siden det ikke har regnet på flere dager. Jeg antar at eierene misliker å vaske hundene sine. Åhh, nå fikk det søte paret nettopp øye på den fargerike solnedganga. Godt er det at den er ut av vinduet på min side, slik at jeg kjenner øynene deres brenne seg inn i det som kjennes ut som bakhodet mitt. Komfortabelt vil jeg påstå.

Bussen er i tillegg i hvert fall ikke forsinket! Det har vært null kø, og heller ingenting veiarbeid.......... Jeg som egentlig bare ville lese lekser.

torsdag 13. oktober 2011

Et lite problem

Heisann sveisann peepz! Jeg er ganske kul, og vet hvordan jeg skal uttrykke det.

Herre, jeg er så mett. Spiste nitten stykker pizza på Dolly, true story. Måtte krabbe ut av restauranten, og da stirra de andre gjestene på meg som om dette var unormalt. Og jeg  bare, hallo, har dere aldri sett et menneske krabbe ut av en restaurant før? Skjer med meg hele tida, dere har nok ingen liv. Neida, lolz, tror dere virkelig at jeg ikke kan gå? Jeg er ikke mongo heller liksom. Åj, nå fornærma jeg sikkert de som er mongo, men vet dere hva? Det driter jeg i.

Okei, back to restaurant. Jeg måtte noe inni helsikkes på do da jeg var der, så jeg jogga i lett tempo opp trappa og løp tresteg inn på doen. Og akkurat idet jeg hadde satt meg ned, så kom det TO unge kvinnemennesker inn på doen. Og vet dere hva? De snakket. Ganske høylytt om jeg tør si det. Og da stoppet jeg opp. For som kun de i mine innerste kretser vet, jeg har ekstremt sjenert blære. Serr, tror det begynner å bli et stort problem, klarer jo ikke gå på do bare jeg vet Heidi er i nærheten, som for eksempel sovende på soverommet vegg i vegg med doen.



Med andre ord, det er et problem for meg å tisse når jeg vet andre kan høre det. På skolen må jeg late som jeg er heeelt alene, og at ingen kan høre meg, selv om jeg høyt og tydelig kan høre folk snakke rett utenfor dodøra. Dette er altså IKKE til hjelp. Så ja, disse kvinnemenneskene gjorde ikke problemet mitt noe enklere for meg, slik som de skravla. Og jeg kunne ikke en gang røre meg, de måtte jo ikke vite at jeg var der inne! Da ville de nok lurt på hva i alle heier og hauger jeg holdt på med. Og jeg som bare ville tisse... Og så kom kvinnene ut, og jeg bare yeeees, nå går de snart! Men nei da! Herrejesus, doen er jo til for å UTVEKSLE LIVSHISTORIER PÅ. Disse menneskene ville jo aaaldri gå. Og så gikk de, heldigvis etter å ha fortalt ditt og datt om diverse barn og venner og hunder og katter og planter og vaskemidler og blablabla... Så endelig, etter flere MINUTTER stengt inne på doen, kunne jeg endelig få tisse i fred. Amen.

Så, etter et par timer  på Oslo City, stakk jeg hjem. Og da var jeg visst sååå trøtt at jeg nesten glemte å gå av bussen. Med et angsthvin reiste jeg meg brått, og fikk for andre gang denne dagen diverse ukjente mennesker til å se på meg i undring. Tror folk liker å se på meg i undring. Hadde jeg gjort. Jeg er ganske pen når du ser på meg i undring.

Over til noe annet! For i morra kommer min kjæreste på besøk! Wuhuuu, sexytime hele helga:D Så nå Heidi, blir det nok lenge til det kommer en klagende stemme fra sofakroken, hvis den ikke tilhører deg selv.

Nå gidder jeg ikke skrive mer, for Heidi skrudde på TVen, og der var det torsdag kveld fra Nydalen, som ikke er like gøy som Disney Channel, men ganske gøy uansett.

Hva skal man gjøre når man har tre skoleoppgaver hengende over seg?

Nei, ikke spør meg i hvert fall. Jeg gjetter at det beste er å la være å gjøre noe. Det som er litt dumt er at den ene skal leveres i morgen.

I dag er det torsdag, det betyr at skolen begynner 08.15, noe som betyr at min vekkerklokke ringer 05.50. Neei, det er ikke fordi jeg bruker 20 timer på å sminke meg. Jeg trenger vel ikke sminke jeg, jeg er jo så naturlig vakker. Grunnen er at vi, som sagt, bor på Snarøya. Snarøya = lang reisetid til skolen. Det positive er at jeg er tidlig hjemme, og dermed får noe ut av dagen. HAHA, det er det morsomste jeg har sagt på lenge. Å stå opp så tidlig, drikke 90 liter kaffe for å holde seg våken så tidlig, i tillegg til å bevege seg hvert sekund av skoletiden (dette for ikke å sovne) resulterer faktisk i at man blir utslitt og trøtt, for ikke å snakke om at man holder på å tisse på seg hele tiden.

Jeg skjønner at det er lett å forveksle meg med for eksempel hun i The Grudge. Det er det jeg sier: trøtt og utslitt.

Jeg kom hjem cirka 11, og tenkte så "Nå. Nå altså. Nå skal jeg bli ferdig med oppgaven!". Det er faktisk ikke så lett å følge disse vakre tankene. I hvert fall ikke når jeg besitter en selvkontroll på nivå med en 6 åring i en godteributikk, som vil spise alt godteriet, men får ikke lov av mamma, og derfor bestemmer seg for å stjele det. Eller er det bare et minne fra barndommen min? Nei, nå husker jeg ikke. Jeg prøver å fortrenge alt som innebærer meg selv før alderen 17. Eller vent litt.. Jeg prøver å fortrenge alt som innebærer meg selv generelt. Uansett.. Klokka ble fort halv to etter å ha sett alle de dype og hjernevrengende programmene som går på tv på den tiden av døgnet, og jeg bare, soooooooooove. Men jeg sov faktisk ikke. Bare inni meg. Så ble klokka tre. Og fortsatt ingen oppgaveskriving skjedde. Da gav jeg opp, og endte opp her. Vilde har til og med forlatt meg for dagen. Forever alone. Eller, de vi leier hos har tre hunder, og de liker meg godt i hvert fall.

Dette er den ene hunden da vi passet den. Den ville i hvert fall ikke rømme ut av vinduet.

onsdag 12. oktober 2011

Du vet du bor sammen med Vilde…


… når du konstant har sangene Fairytale og I believe in a thing called love på hjernen fordi ”det er jo oppvasksangene!”.

… når du hører sitater fra Phineas og Ferb daglig (”bewegen sie nicht!”).

… når du ser en grimase lignende på et alvorlig tilfelle av et plastiskkirurgitrengende menneske hver gang du snur deg for å si noe til henne.
 (ikke misforstå, hun er normalt sett veldig vakker, men også en verdensmester i ansiktsvrenging)

… når du ikke lenger trenger å kommunisere med ord, men kun trenger lyder og uttrykk for å forstå hverandre.

            (Susanne - vår eneste leser SOM GIDDER Å KOMMENTERE (ikke sur altså) og Vilde)

… når du plutselig hører en liten stemme fra sofahjørnet si ”jeg vil ha sexytiiiiime..!”, noe som skjer ganske ofte.

… når du har vanskeligheter med å komme inn på soverommet fordi gulvet blir brukt som klesskap.

… når du helt sikkert ikke får spist middag før du selv har laget den.

… når du merkelig nok føler at du har en hund på grunn av alt håravfallet rundt omkring.



… når du hører høyfrekventerte pipelyder, og ut fra det kan konkludere med at det er noen søte babydyr på tv.

… når det aldri slår feil at det enten er Animal planet eller Disney channel som står på på tv, og det ikke er du selv som har fjernkontrollen (med unntak av under ungkaren/ungkarskvinnen).

… når du garantert får spørsmålet ”vil du også ha te?” minst en gang i løpet av dagen.

… når hun har vært borte i et par timer, og du ikke helt vet hvor hun er, men skjønner raskt at hun bare tar en veldig kjapp dusj.

Oooog selvfølgelig:

… når hver dag kan sammenlignes med verdens beste slumber party, spesielt når vi sukker lettet ut etter endelig å ha klart å male Alexander Rybak inn i veggen vår! 


tirsdag 11. oktober 2011

Når livet går deg imot, gråt

En oppdagelse Heidi og jeg gjorde i femtiden natt til søndag, er at det ikke går busser til Snarøya på denne tiden. En oppdagelse jeg gjorde er at jeg er ekstremt dårlig til å være full og gå på høye heler samtidig, siden dette fører til diverse fall og en forstuet ankel. Men den største oppdagelsen av de alle, er selvsagt at TV kurerer fyllesyke! Okei, ikke bokstavlig, men den gjør fyllesyken til å holde ut. Hadde mest lyst til å ligge i fosterstilling på badegulvet hele dagen, siden jeg sov i underkant av tre timer den natta, men Grey´s Anatomy var jo ikke dumt det heller.

Lørdagen var grusom. Både for Heidi og meg. Så vi vil ikke snakke om den. Ikke ett ord. Ferdig! Eller, nesten, for det kom noe godt ut av drittdagen, en eneste liten ting. Vi fikk endelig stjålet med oss Fornebuplakaten fra bussen! Hurraaa! Så nå skal den henge på klesskapet vårt sammen med de andre tyvgodsene vi har rasket med oss på fylla.

"Du vet at skjærer er mongo når de er redd for brød. Jeg kastet en bit på den og så fløy den vekk med gale pipelyder" -sitat av Heidi.

Heidi har nemlig utviklet en form for kjærlighet for en halvmongolid skjære som har flytta inn i hagen. Dette er litt vanskelig for meg å forstå, siden dette vraket av en skjære piper og bråker grisetidlig hver eneste morra, og driter på trappa vår. Men for all del, hun skal få lov å mate den hun, så lenge hun ikke skal ha den i en eske under senga. Heidi, da får du holde den loppebefengte bæsjemaskinen på din side av rommet!

I dag har jeg ikke gjort så mye i grunn. Heidi spiser ekkel safarikjeks. Trodde aldri jeg skulle ha ordene "ekkel" og "safarikjeks" i samme setninger, fordi det var jo egentlig å være det eneste jeg spiste i en periode. Men nå har produsentene gått hen og ENDRET PÅ OPPSKRIFTEN!!! "Ny og bedre oppskrift" står det på pakka. Tull og tøys! Drittoppskrift skulle det ha stått! Nå har vi ødelagt safarikjeksopplevelsen for deg, værsågod, skulle det ha stått. Teite, hva skal jeg nå spise?

Min kjæreste og jeg har tre måneder i dag, hurra for oss! Koselig, og så gidder hun ikke en gang å møte meg, fordi hun må pusse skoene sine. Dårligste unnskyldningen i hele verden. Neida, var jo Line som skreiv det på face først, så litt kred skal hun ha.

Lolz, kos dere videre.

torsdag 6. oktober 2011

Analyyyyse


Okei. Har du noen gang prøvd å skrive en femsiders diktanalyse av Horats’ Ode 1.9 – Visdom? Det må være minst like uinteressant, og nok også like givende som å pugge alle desimalene til pi. Jeg for min del vil tørre å påstå at jeg har klart meg ganske greit gjennom mitt 19 år lange liv ved å kun kunne 10 desimaler. Jeg kan til og med se for meg at åtte av dem er relativt unødvendige, i hvert fall for meg.



Meeen, tilbake til utgangspunktet: diktanalyse. Alt jeg har å si nå er usj. Derfor har jeg i dag, som for så vidt også alle andre dager den siste uka, endt opp i fosterstilling i sofaen godt pakket inn i Koseteppet. Nei, koseteppet er ikke like teit og barslig som en koseklut som babyer har, men det er for meg og Vilde en flott erstatning for våre ikke tilstedeværende kjærester. Line er dessverre i militæret, og jeg, jeg er bare ensom. 


 Jeg har så mye jeg vet jeg burde ha gjort at jeg blir helt handlingslammet, og tilbringer i stedet tiden med å angstspise Nesquik-kuler rett fra boksen. Akkurat nå ser jeg ikke helt problemet med dette, og synes egentlig det er ganske behagelig. Selvsagt hvis du ser bort fra det meget forventede panikkanfallet jeg kommer til å få om et par strakser. Egentlig burde jeg vel funnet meg en psykolog, men vi så hvordan det gikk sist gang, eller hva mamma?


Da så jeg for så vidt sånn ut, sånn cirka. Kanskje ikke rart jeg trengte litt ekstra hjelp.

Jeg forholder meg nå heller til terapi som fosterstilling, kaffe og Baileys hver kveld, Nesquik-kuler, angstdråpene jeg fikk av min naturterapeut og selvsagt min kjære samboer Vilde.
Til helga blir det forhåpentligvis lit ututut, i stedet for å sitte hjemme. Og der får jeg jo også utnyttet det ultimate partytrikset mitt… wait for it… at jeg kan slikke meg på albuen! Seriøst, det er ikke noe som drar gutter mer enn et eget, privat freakshow. True story.

torsdag 29. september 2011

Nei

Okei, da må kanskje jeg også skrive et innlegg, i og med at min kjære samboer (som jeg ikke er sammen med, hallo, jeg liker ikke jente-jenter, hva tror dere om meg...), Heidi, har skrevet de tre eksisterende innleggene. Så heihei, her hører dere litt fra meg også.

Men jeg kan jo egentlig ikke skrive nå, har jo en kjempediger oppgave som har innleveringsfrist mandag jeg, å gjøre ferdig (les: begynne på). Universitetet er ikke bare-bare nei!

Som Heidi så fint har vist bilder av lenger nede på bloggen, hadde vi en herlig studentmiddag i dag. Det er utrolig hvor kreativ man blir av å ikke gidde å handle. Man tager hvad man haver og BOOOM, festmåltid! Pommes-frittes-krydder setter farge på maten, og tatt i betraktning av at potetmos i teorien er tilnærmet hvit, så stemmer det ganske godt ja.

Nomnomnom!

Men helt sånn superseriøst, jeg har funnet ut at de dagene jeg går på skole, så får jeg nesten ikke i meg noe mat. Jeg kommer hjem på kvelden og bare, jøss, jeg har bare spist frokost i dag, og kanskje drukket to og en halv liter kaffe. Det er nok kaffen som holder meg i live, for jeg har ingen annen forklaring!

Hmmm, merker jeg er litt trøtt og sliten og deppa og suicidal, så tror ikke det er veldig lurt å fortsette å skrive. It might get ugly...


Uuuuæææææ, it just got ugly!

Nei. Serr. Slutt. Jeg orker ikke mer... Det skyldes sikkert mine ekstreme menstrasjonssmerter, jeg blir alltid litt gal i hodet når jeg har mensen. Vent, jeg er jo alltid litt gal...

Potetmos og andre viktige ting

Nå har vi nettopp fråtsa i god mat igjen. I dag var det potetmos med kokte gulrøtter som stod på menyen.



Godt, ikke sant?
Vilde likte det i hvert fall.

Genser: russeservice

Alt du trenger er faktisk bare vann, to potetmosposer, salt, gulrøtter og smør. Det er fantastisk lett å lage, så jeg klarte i hvert fall ikke å kutte meg i fingeren.

Klokke: Guess
I tillegg har jeg fått en blodpropp i langefingeren på høyre hånd. Jeg googla symptomene mine, og konkluderte med dette, selvsagt uten å stille spørsmål ved det. Dersom jeg ikke blogger på en stund, så skjønner dere i hvert fall hvorfor.

I dag da jeg så flittig fortsatte med skolearbeidet jeg merkelig nok hadde igjen fra i går, ble jeg distrahert av mitt så altfor vandrende sinn. Tv stod på Animal Planet, og der er det nemlig Shark Month for øyeblikket. De neste timene ble derfor vel brukt på å google blant annet enormous shark, shark attack og andre tilsvarende interessante ting. Når tankene vandrer rundt haier, er det naturlig å komme inn på andre liknende saker. Selvsagt googlet jeg også Seal eating penguin, fordi Vilde en gang fortalte meg en historie, som fra den dagen har gjort at jeg setter mindre pris på seler. I hvert fall Tigersel. Denne historien tar i all hovedsak for seg en Tigersel, som visstnok var så sulten at den hoppet opp på en isbre, for deretter å jage og spise på alle de søte pingvinene som oppholdt seg der.
Dette er forresten et av bildene jeg fant: 

 Se, den koser seg altså!

Og forresten, har dere, som jeg, alltid lurt på hva snegler spiser? Da kan jeg i så fall gledelig informere dere om at i går kveld fant jeg svaret på dette. De spiser gamle sigarettsneiper. Deilig, ikke sant? (Selvsagt kan jeg ha tatt feil, og at sneglen mistolket denne sneipen for en annen snegle, på grunn av deres lignende farge, og derfor ville formere seg med den). Anywhoooo, det er to meget deilige tanker begge to. 

Dette er Vilde som ligger i hengekøya vi en gang bygde mellom to stoler på rommet vårt.

Genser: Kongeparken

Koooos dere.

onsdag 28. september 2011

Produktivitet.

Vi tenkte det ville være omtenksomt av oss å gi dere et innblikk i kvelden vår. Flinke Vilde har nettopp kommet ut av skapet til faren sin, selvsagt gjennom facebook, og nyter nå en velfortjent porsjon med hjemmelagd middag (les: rett i koppen med indisk tandoori). Vilde har nemlig blitt sammen med sannsynligvis den kjekkeste jenta du finner. Jeg for min del fant nettopp ut av at min fine neglelakk i grønn mintfarge fra Depend, trenger fire, FIRE lag for å ha en tilnærmet dekkende effekt på neglene mine.

(beskrivende bilde fra google, selv om essie er 100 % sikkert bedre enn den jeg stresser med nå)

Hannah Montana står selvsagt på tv i kveld, og nå gleder vi oss til å kose oss med vårt faste kveldsrituale med chips (sørlandschips, på grunn av vår kristiansandske bakgrunn) og holiday-dip. Senere i dag er det faktisk også Helt Perfekt på tv, og vi anser dette som en god mulighet for å skulke unna alle leksene vi har.

- Heidi

(PS: blogginga ødela nettopp neglelakken min mer enn nødvendig, drittastatur)

Dette er ikke en rosablogg

Ikke døm bloggen etter utseende allerede. Vi vil ikke karakterisere oss som kolibrielskende, rosabæsjer, men slik ser det allikevel ut. Vi fant nettopp ut at utforming av blogger ikke er vår sterkeste side, men fortviler ikke.Vi har andre gode egenskaper, slik som fosterstillingligging, potetmosspising, vindrikking (egentlig allmuligalkoholdrikking), neglelakk-avhengighet, kaffedrikking (i hvert fall ikke minst tre liter om dagen), tv-seing-i-stedet-for-lekser-syndrom og KOSING, for å nevne noen.

For å fortelle litt om oss selv, så er vi to dritpene jenter som går på UiO, vi har aldri dårlige hårdager, men ser konstant nydelige ut. True story. Selv med en gang vi har våknet, tro det eller ei! Vi virker tiltrekkende på edderkopper, og da snakker vi ikke om søte, små uteedderkopper, som vår fine Bob-Kåre. I vår leilighet er det nemlig monstergigantiske kjelleredderkopper det går i. Ellers kan vi fortelle at å finne opp matretter, det er vår ting. Tørr humor har vi i hvert fall ikke, nå må du gi deg.. I denne bloggen vil vi videre fortelle om våre fantastiske liv som studenter, innleggene vil inneholde nydelige outfit-bilder, og nok også bilder av vår selvlagde gourmetmat. Når man bor på Snarøen, så bor man jo faktisk på Snarøen.

- Studentinene