Nei

Okei, da må kanskje jeg også skrive et innlegg, i og med at min kjære samboer (som jeg ikke er sammen med, hallo, jeg liker ikke jente-jenter, hva tror dere om meg...), Heidi, har skrevet de tre eksisterende innleggene. Så heihei, her hører dere litt fra meg også.

Men jeg kan jo egentlig ikke skrive nå, har jo en kjempediger oppgave som har innleveringsfrist mandag jeg, å gjøre ferdig (les: begynne på). Universitetet er ikke bare-bare nei!

Som Heidi så fint har vist bilder av lenger nede på bloggen, hadde vi en herlig studentmiddag i dag. Det er utrolig hvor kreativ man blir av å ikke gidde å handle. Man tager hvad man haver og BOOOM, festmåltid! Pommes-frittes-krydder setter farge på maten, og tatt i betraktning av at potetmos i teorien er tilnærmet hvit, så stemmer det ganske godt ja.

Nomnomnom!

Men helt sånn superseriøst, jeg har funnet ut at de dagene jeg går på skole, så får jeg nesten ikke i meg noe mat. Jeg kommer hjem på kvelden og bare, jøss, jeg har bare spist frokost i dag, og kanskje drukket to og en halv liter kaffe. Det er nok kaffen som holder meg i live, for jeg har ingen annen forklaring!

Hmmm, merker jeg er litt trøtt og sliten og deppa og suicidal, så tror ikke det er veldig lurt å fortsette å skrive. It might get ugly...

Uuuuæææææ, it just got ugly!

Nei. Serr. Slutt. Jeg orker ikke mer... Det skyldes sikkert mine ekstreme menstrasjonssmerter, jeg blir alltid litt gal i hodet når jeg har mensen. Vent, jeg er jo alltid litt gal...