Vilde klager

I dag er jeg i dårlig humør. Ingen spesiell grunn, har ikke hatt mye skole, har faktisk fått lest et par sider pensum og sett en hel haug av TV. Dette er jo til vanlig oppskriften på en super dag! Men akk, i dag har jeg bare vært sur og trist likevel. Følelsene mine er helt på bærtur i dag, begynte å gråte to ganger av at Line skrev hun savna meg på ei melding, og det ETTER jeg hadde skrevet det først. Da er det jo ganske opplagt at man får det samme tilbake, men nei da, satt i å tute med en gang jeg likså greit, siden jeg syns det er så innmari gøy å gråte. Nei, men helt helt serriøst, jeg tror kanskje kroppen min tror jeg er glad i å gråte, for i det siste har jeg gjort det sykt mye.

Heidi var på teater i dag hun, så til middag hadde jeg rett-i-koppen-tomatsuppe og en gullerot (hvis det blir en stor diskusjon ut av at jeg skriver gullerot og ikke "gulrot" som det i teorien heter, så føkk dere, jeg skriver det jeg vil på bloggen, og jeg har aldri hørt noen si "guuulrooot" høyt før i hele mitt liv).

Mett og god ble jeg. Og glad, ikke minst glad. En happy liten camper! Neida, ikke det vettu. Og nå sitter jo helt sikkert dere og bare jammen hallo, LAG DIN EGEN MAT DA, LATSABB, DU ER VEL IKKE LAM I BEGGE HENDENE HELLER?? Men da blir jeg litt sånn, vetduhva, å lage mat er faktisk det kjedeligste i hele verden, og jeg lager virkelig den maten jeg gidder, og det trenger ikke dere bry nesegrevene deres med i det hele tatt. Såh, tenker den satt jeg!

Okei, da har jeg fått litt utløp for sinnet og aggresjonen min. Men jeg har fremdeles noe å klage på. Og det er militæret. Eller drittmilitæret som jeg iker å kalle det. Fordi militæret gir ingen klare beskjeder, er jo umulig å få noe av fornuft ut av kjæresten min, og det irriterer meg grenseløst, for jeg er en slik person som liker å vite akkurat hva som skjer og utifra det legge planer. Jeg er en planlegger. Jeg trenger orden og system i gjøremålene mine. Jeg pleier til og med å planlegge hjemmelekser og husarbeid, så vet jeg hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge. Men når drittmilitæret ikke klarer å gi min kjæreste noen form for beskjeder, ødelegger dette mine planer, og min orden. Jeg trenger planene mine, ellers blir jeg sprøøøø. Syns ikke det er det spor morsomt å ikke vite om Line får perm til helga eller ikke, avhengig av om hun består en prøve eller ikke. Herregud, det ØDELEGGER MEG Å IKKE VITE!!! Og hun er ikke noe bedre selv, for hun sier jo bare jeg må reise hvis jeg ikke gidder å vente på henne. skjønner hun ingenting? Saken er jo den at jeg VIL reise hjem sammen med henne. Det er jo akkurat det jeg vil! Å reise i fem timer aleine på en buss er slettes ikke artig. Men å reise sammen med kjæresten din, det er jo kvalitetstid! Ååårh, er det rart jeg blir sinna? ER DET RART JEG BLIR GAAAAL???

Ja, jeg ser virkelig fram til helga altså. For å ikke vite er det beste jeg vet. Gleder meg til å vente i flere timer på info om Line består eller ikke, ser virkelig fram til det. FML

Vilde