Jeg skal ikke snakke for Vilde, men grunnen til at jeg ikke blogger så utrolig iherdig som jeg gjorde før (haha!) er enkel. Jeg har ikke noe liv. Jeg har forstått at det i lengden ikke er så interessant for dere å få vite hvor mange timer jeg bruker hver dag på å ligge i fosterstilling og gråte. Ingenting meningsfullt verken kommer inn eller går ut av hodet mitt om dagen. Slik som for eksempel i går da Vilde og jeg gikk hjem fra butikken så fant vi ut, etter en lang diskusjon, at å ta livet av seg selv ved å bevisst dunke hodet hardt nok i blandebatteriet på dusjen ville vært vanskelig. Spesielt med vår selvkontroll. Oooog, jeg drømte om vannkokere natt til i dag. Helt sant. En skikkelig lang drøm om vannkokere.
I løpet av uka har jeg også funnet ut at rugbrød med smør og gulost, med klementin ved siden av, gir meg mer glede enn jeg har kjent på lenge. Jeg tror jeg offisielt går under begrepet "taper" nå. Men hvis dere absolutt vil vite det, så har jeg jogget og sånn hver dag denne uka. Det er stort for meg. I denne anledning fant jeg også ut at jeg fryser veldig dersom jeg jogger i tynn treningstights på kvelden etter å ha fjerner pelsen. Ja, alle sammen, jeg brukte faktisk hele ti minutter på å gjøre med selv mindre ekkel. Anbefales ikke!
Det er kanskje like så greit for oss alle at jeg bare holder meg borte fra bloggen.
Jeg skulle ønske jeg var en maur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar