lørdag 12. november 2011

Bruises

I dag skal vi ikke ut. Helt serr. For vi var ute i går nemlig. Det ble ikke helt vellykket kan man si, eller hva Heidur?

Men ja, vi var hos ei venninne som bor på Ås. Det er ikke veldig mye liv på Ås, stedet består hovedsaklig av jorder og skog, men det finnes utrolig nok et universitet der, og der det finnes skoler, finnes det studenter. Der det finnes studenter finnes det også som regel både fester og - ikke minst - ALKOHOOOOL!!!

Når det er sagt, så må jeg kanskje også nevne det at vi tre, Heidi, Tonje (hun som bor på Ås) og meg selv var ganske deprimerte denne dagen, og ønsket helst å drukne våre sorger i bunnen av en flaske. For å gjøre en lang historie kort, det var ikke lurt. Vi ble ganske fulle hele gjengen, og én av oss endte kvelden sovende i do. True story. Vel hjemme i hybelen til Tonje, sovnet vedkommende også i dusjen, og på en kjøkkenstol før vi til slutt klarte å få slengt oss i seng. Jeg personlig drømte diverse grusomme drømmer om kviser OPPÅ KVISER i ansiktet, og våkna opp med dyp angst.

Nå har jeg mista all lyst til å leve, derfor blir dette innlegget så utrolig dårlig. Beklager. Men jeg har en kjæreste som har blitt syk, og av den grunn ikke kunne komme til meg i går. Dette resulterer alltid i depresjon. Derav alkoholmengden. Og også den stigende lysten til å smelle hodet knallhardt i blandebatteriet... Merkelig det der.

Heidi, søt som hun er, har vist meg den fineste sangen i hele verden, alt jeg vil gjøre er å høre på denne sangen hver dag, hele tiden. Ingenting annet. Bare hør:

Lana del Rey - Video Games

Nydelig.

Jeg hørte en annen sang på spotify i dag, Bruises av Chairlift, som minner meg om en hysterisk morsom hendelse. Ei venninne av meg var veldig forelsket i en gutt under russetiden. Russetiden er en viktig faktor i historien, man er ikke alltid ved sine fulle fem i russetida (man er som regel bare full), og det var ikke Cris heller, for å si det sånn! Hun skulle nemlig prøve å imponere denne gutten med å stå på hendene. Og mens hun kastet seg framover for å vise hvor tøff hun var, tenkte hun at nei, det er jo ikke noe vits i å stå på hendene, ANSIKTET er mye tøffere! Så hun trakk inn hendene i siste sekund, og faceplanta grasiøst i asfalten. Jeg lover dere gutten ble imponert, ingenting er mer imponerende enn åpne sår i trynet og blod rennende ned på klærne.

I tried to do handstands for you
I tried to do headstands for you
Everytime I fell on you, yeah everytime I fell
I tried to do handstands for you
But everytime I fell for you I'm permanently black and blue, permanently blue for you

-Vilde

2 kommentarer:

  1. æsj den sangen var lame! Dere burde heller høre på litt ordentlig musikk...som hip hop!

    SvarSlett
  2. Det er den fineste sangen i verden, ikke mulig å arbumentere imot meg der!

    SvarSlett