2012

Bloggen er ikke helt død ennå tror jeg. Nå begynner jo skolen snart igjen, og da blir det sikkert mye fosterstilling og klaging dere kan glede dere til å lese om!

Jula er ferdig (takk Gud!) og det nye året har begynt. Nytt år, nye muligheter dere! Neeeida, jeg ser på det som "endelig er enda et år ferdig!!". Egentlig blir det kanskje litt det samme, bare uten den positive twisten alle andre legger i det. Kanskje vi også skal ta en oppsummering av det flotte året 2011 på vår blogg, slik som alle andre?! Hvis vi skal nevne høydepunkt så kan jeg faktisk gjøre det veldig fort. Det eneste jeg kommer på er at jeg flytta til Oslo med den aller beste og fineste personen i verden. Og at da klokka slo 00.00 31.12.11/01.01.12 så var året ferdig.

Til nå har det skjedd fint lite nevneverdig i denne plantens siste år. I hvert fall for min del, men jeg liker godt å bare prate for alle i hele verden. Jeg har kommet meg hjem igjen fra Kristiansand, og gleder meg som et lite barn, kanskje til og med like mye som et lite foster (eller enda bedre, en blastocyst! (ahh, gode tider med biologi)) til Vilde kommer hjem i morgen! Jeg tenkte at å reise hjem tidlig for å få lest litt før skolen starta, det er kanskje ikke så dumt! Men gjett hvor mye jeg har lest da? Eller, orker ikke å vente på at dere skal svare... Jeg har lest ca. 20 sider i den ene boka. Flink jeg er! I motsetning til å gjøre noe produktivt har jeg vendt tilbake til gamle vaner bestående av veldig unyttige ting. For eksempel har store deler av disse 3,5 dagene jeg har vært alene her gått med til å tegne, spille gitar (noe jeg ikke kan), spise, bake, lage mat, se på tv og tilbringe ufattelige mengder med tid foran en dataskjerm der ingenting interessant noen gang har skjedd. Og da jeg bakte, så kom jeg på at vi ikke hadde melk i huset, og heller ikke meierismør. Så jeg bakte med vann og Melange. Æsj.. Kjevle hadde vi heller ikke; aldri i mitt liv har jeg sett så store og stygge, og ikke minst lite velsmakende kanelsnurrer i mitt liv. Jaja, fikk i hvert fall brukt litt tid og energi på det.

Nå har jeg egentlig ikke så veldig mye mer og dele. Det kan jeg tenke meg er litt dumt for dere, siden dere var så godt i gang med å lese disse meningsfulle avsnittene. Sorry altså.

- Heidi