Mennesker

Satan, så mange merkelig mennesker det finnes! Vil dere ha et par eksempler? Dere får det uansett.

Okei, her om dagen var jeg på vei hjem fra en venn. Det var litt sent, og mørket hadde lagt seg som eit teppe over den fine byen vi velger å leve i. Nei, men seriøst, det var mørkt, kaldt, jeg var selvfølgelig mørkredd, og ville hjem å sove. Alle dere vet vel at det er lurt å henge rundt Oslo S alene? Fordi det er kult. Jeg gjorde nettopp dette. Jeg stod på busstoppet og ante krig og masse fare da jeg ble forstyrret av en ikke-etnisk nordmann. Dialogen gikk som følger:
Han: Hey, my friend! Do you speak english?
Jeg: *lalala, later som ingenting*
Han: Hey!
Jeg: Hii....
Han: Do you know a good place for fucking?

På dette tidspunktet regner jeg med at jeg så ganske lost ut, i og med at han deretter presterte å gestikulere "fucking", mens han nok en gang spurte det samme spørsmålet.

Jeg (etter å ha kommet til hektene igjen): Ehh, no...

Jeg snudde meg vekk i håp om at han skulle fordufte, men det var ikke tilfellet. Han følte nemlig det var helt ok å invadere privatlivet mitt med spørsmål angående kjærlighetslivet mitt og så videre. Det var gøy!

Og på søndag dere (VILDES BURSDAG), var vi så heldige at vi tok samme buss hjem som tre personer, som faktisk MÅ ha vært på en eller annen utflukt for mentalpasienter. Hele samtalen deres (ja, jeg overhørte hele samtalen deres, det var vanskelig å la være i og med at hun ene stod og gnei seg opp etter armen min) bestod av de merkeligste temaer, fortalt i de mest monotone og åndsvake stemmene dere kan se for dere! "Beeenteeee, nå kjører vi feil veeei..." Og da de faktisk skulle gå av bussen, fordi de hadde kjørt riktig vei, diskuterte de at det var viktig å trykke på riktig knott når de skulle gå ut. Oooog, "Det som gjelder er å trykke på riktig knott når man skal hjem til himmelen... Hjem til Gud og Jesus." Jeg trodde jeg skulle dø av astma-anfall, og jeg har ikke engang astma.
Jeg blir helt satt ut...

- Heidi